"En termisk kikkert eller kikkertsikte innebærer ikke bruk av «kunstig lys». Bruk av slikt utstyr rammes derfor ikke av forbudet i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum, og er dermed ikke ulovlig å bruke på jakt etter gjeldende rett."

Bransjegruppen bestående av Anders Adielsson Trading, Blaser Group Norway, Zeiss, Jakt & Friluft, Jaktdepotet, Magne Landrø, Norma, Presisjonsteknikk, Schou, Swarowski og Teno Astro har bestilt en juridisk vurdering av lovligheten av termisk kikkert- og sikte under jakt i Norge. Vi opplever at lovverket tolkes ulikt og at det er uklarheter rundt dette. 

Den juridiske vurderingen finner du i blogginnlegget under og konklusjonen ligger helt til slutt.  

1. Problemstilling og innledende oppsummering

Spørsmålet om ulike former for nattoptikk under jakt rammes av forbudet mot kunstig lys har i lengre tid vært et omdiskutert spørsmål. Spørsmålet jeg er bedt besvare, er hvorvidt bruk av termisk kikkert og -sikte er lovlig etter gjeldende rett.

Det rettslige spørsmålet blir da hvorvidt termisk kikkert og -sikte omfattes av begrepet «kunstig lys» i viltloven § 20 tredje ledd. Miljødirektoratet har ved flere tilfeller gitt uttrykk for et bekreftende svar, men det er ingen rettskilder som støtter dette synet. Ved brev av 1. november 2021 har også Landbruks- og matdepartementet gitt uttrykk for samme oppfatning, jf. punkt 2 nedenfor.

Etter mitt syn er dette synet rettslig uholdbart: Termisk kikkert og -sikte er ikke ulovlig å bruke på jakt etter gjeldende rett, slik jeg kommer nærmere tilbake til under punkt 3 nedenfor.

2. Landbruks- og matdepartementets brev av 1. november 2021

Direktoratet har møtt mye motbør for sitt syn, og i et brev av 29. september 2021 har Miljødirektoratet bedt Landbruks- og matdepartementet presisere «hva som er gjeldende rett knyttet til bruk av kunstig lys i jaktøyemed».

Bakgrunnen for direktoratets henvendelse skal være

«at de fortsatt mottar en rekke henvendelser om hva som er tillatt benyttet av kunstig lys til ulike jaktformer, samt at direktoratet er gjort oppmerksom på at det er et økende behov for offentlig ettersøk nattestid etter påskutt hjort, der jegere har benyttet ulike former for nattoptikk.»

Påstanden om et «økende behov for offentlig ettersøk nattestid etter påskutt hjort, der jegere har benyttet ulike former for nattoptikk», er ikke dokumentert og virker konstruert.

Jeg er også kjent med av Våpenrådet har reagert på denne påstanden. Våpenrådet har derfor 3. november 2021 tilskrevet både departementet, og senere Miljødirektoratet, og bedt om en redegjørelse for Miljødirektoratets påstander. Noen slik redegjørelse er ikke mottatt per i dag. Ved sitt brev av 1. november 2021 har Landbruks- og matdepartementet oppsummert med at

«proposisjonens omtale av forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed, samt forvaltningens forståelse av innholdet av begrepet kunstig lys, innebærer en videreføring av gjeldende rett og den lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn over en lang periode. Departementet mener næringskomiteens merknader ikke endrer dette utgangspunktet for gjeldende rett, men komiteens merknader gir imidlertid signaler på hva som bør utredes nærmere i forbindelse med det «pågående lovarbeidet.»

Bakgrunnen for denne oppsummeringen, slik den går fram av brevet, kan inntas i sin helhet:

«Reglene om bruk av kunstig lys i jaktøyemed følger av viltloven § 20. Bestemmelsen ble nylig endret gjennom Prop. 149 L (2020-2021) Endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin). Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2021 og lovendringen trådte i kraft 1. juli 2021. Lovendringen åpnet for utvidet bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, herunder bruk av nattoptikk. I proposisjonen punkt 2.2 har departementet gjort rede for gjeldende rett. Punktet inneholder en omtale av hva som ligger i forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed, samt forvaltningens forståelse av innholdet av begrepet kunstig lys. Begrepet kunstig lys er også nærmere omtalt under departementets vurderinger i pkt. 4.2 og under merknader til lovforslaget i pkt. 6. Proposisjonen bygger på lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn over lang tid, og omtalen av gjeldende rett innebærer således ingen materielle endringer. [Understreket her.]

"I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal§ 20 tredje ledd andre punktum lyde: Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for

a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert
b) ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin
c) avliving av vilt som er fanget levende i felle
d) jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass."

Når det gjelder næringskomiteens uttalelser under pkt. 2 i lnnst. 604 L (2020-2021), mener departementet at uttalelsene ikke kan tas til inntekt for en endring av forståelsen av gjeldende rett slik gjeldende rett er omtalt i proposisjonen. Komiteen viser til at håndholdte kikkerter, kameraer og mobiltelefoner de siste årene har fått digital teknologi og forbedret optikk som også kan ha restlysforsterkende egenskaper. Komiteen mener videre at det må gjøres en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet "kunstig lys" i viltloven, og har med dette som utgangspunkt kommet med et anmodningsvedtak (vedtak 1134) til regjeringen - se innstillingens vedtak B. Anmodningsvedtaket lyder:

"Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet "kunstig lys" i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven."

Miljødirektoratet bes videreformidle dette brevet til relevante fagmiljøer, organisasjoner og øvrige relevante aktører.»

Jeg kommer nærmere inn på departementets brev under punkt 3.8 nedenfor.

Forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed – viltloven § 20 tredje ledd

3.1. Innledning

Etter viltloven § 20 tredje ledd er «bruk av kunstig lys i jaktøyemed» som hovedregel forbudt, men det gjort fire unntak fra dette forbudet og hvor slik bruk dermed er tillatt. Etter siste lovendring 11. juni 2021, som trådte i kraft fra 1. juli 2021, lyder viltloven § 20 tredje ledd:

Det er oppstilt fire unntak i bokstavene a-d, men disse er ikke aktuelle her. Det rettslige spørsmålet er derfor hvorvidt en termisk kikkert/-sikte omfattes av begrepet «kunstig lys».

3.2. Lovens ordlyd

Lovteksten rammer bruk av «kunstig lys». I Bokmålsordboka er lys definert slik:

«fys. utstråling fra en lyskilde; fys. strøm av elektromagnetisk stråling som framkaller synsinntrykk; motsatt I mørke 1 lys og skygge / lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet / dagslys, lampelys, sollys, taklys»

Lys er altså noe som fremkaller synsinntrykk og dermed noe synlig – fortrinnsvis for menneskelige øyet. En termisk kikkert fremkaller like lite lys i denne sammenhengen som for eksempel et vanlig fotokamera. Teknisk er også en termisk «kikkert» et kamera, og benevnes gjerne som termokamera eller varmesøkende.

Dette er teknologi som registrerer varmestråling og konverterer den usynlige strålingen til en skjerm. Slike kikkerter «ser» med andre ord varmestrålingen fra ulike objekter, og uten å tilføre noe synlig lys.

3.3. Forarbeidene og formålshensyn

Lovens forarbeider kan ofte gi holdepunkter for hva lovgiver har ment å ramme med en bestemmelse. Viltlovens forarbeider viser i denne forbindelsen bare til at regelen er en videreføring av jaktloven 1951 § 44. Denne lovens forarbeider, fra 1939, viser igjen til jagtloven 1899 § 22. Her het det at: «Jagtmaade, som fordrer anvendelse af kunstigt lys, er ikke tilladt.» I forarbeidene til jagtloven 1899 het det at med

«Jagt med kunstigt Lys sigtes til Anvendelse av Skonne, Fakkel, Lys eller Blus. Paa denne Maade har der foregaaet adskillig Nedslagtning af Skogsfugl, væsentlig Storfugl, idet Fuglene tiltrækkes af Lyset, men i dettes Nærhed blir saa fortumlede, at de let kan fæl[d]es.»

Bestemmelsen har derfor en ganske original historie, og forarbeidene gir ingen holdepunkter for at lovgiver har ment å forby en slik termisk kikkert eller tilsvarende. Det momentet som forarbeidene fremhever som det karakteristiske – at dyrene tiltrekkes av lyset, men blir så fortumlet av det at de lett kan felles – skjer heller ikke ved bruk av termisk kikkert, jf. også Høyesteretts dom i Rt. 1962 s. 801. En termisk kikkert eller -sikte gir ingen forstyrrelse av viltet.

3.4. Rettspraksis

Nettopp fordi det ikke er forbudt, har det ikke vært noen slike saker til domstolsbehandling. Et eksempel på dette er Nord-Troms tingretts dom NHER-2017-111604. Denne saken gjaldt en jeger som med termisk kikkertsikte skjøt og drepte en annen jeger under revejakt. I denne dommen uttalte tingretten at den «legger til grunn at et slikt termisk sikte er lovlig til jakt i Norge, slik også påtalemyndigheten har lagt til grunn». Av dette kan man slutte at:
1) påtalemyndigheten mente at det ikke var rettslig grunnlag for å reise tiltale og at
2) tingretten var enig i dette, jf. straffeprosessloven § 38 andre ledd.

Dette er også helt i tråd med det rettskildene tilsier. 3.5. Juridisk teori Dette spørsmålet er behandlet av meg selv flere steder, blant annet i bladet «Jakt» og på vår nettside www.jaktjus.no. I «Lov og Rett» nr. 7/2017 konkluderer også lagdommer Halvor Aas, med at forbudet i viltloven § 20 tredje ledd ikke rammer bruk av termisk utstyr mv. Dette er da basert på lovens ordlyd, forarbeider og reelle hensyn. 

3.6. Revisjon av viltloven og nye forarbeider

Som kjent er viltloven under revisjon og i denne forbindelsen har Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, 5. oktober 2020 utarbeidet et høringsnotat om forslag til endringer i viltloven mv. om «bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin mv.»

Dette notatet la opp til at begrepet «kunstig lys» skulle gis en helt særnorsk betydning i et forslag til en ny § 20a. Etter denne skulle kunstig lys også omfatte

«lys fra tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket».

På denne måten ville departementet innføre et nytt og generelt forbud mot nattoptikk og en rekke elektroniske hjelpemidler. Dette ble også gjort på en listig og diskré måte, og under dekke av de «åpnet for bruk på villsvin». Realiteten var imidlertid det motsatte: Nattoptikk var før 1. juli 2021 like lovlig på villsvin som på annet vilt. Departementets forslag til lovendring var dermed på dette punktet et forsøk på å snikinnføre et generelt forbud mot nattoptikk.

Dette forbudet ville også rammet vidt og var ikke begrunnet i notatet. Heller ikke ble det skilt mellom nattoptikk som observasjonshjelpemiddel og som siktemiddel. Forbudet mot blant annet nattoptikk til observasjon ville da i nordisk sammenheng være særnorsk. Det hele fremsto som lite gjennomarbeidet og et udemokratisk forsøk på å innføre et forbud.

3.6.1. Prop. 149 L (2020-2021)

Etter høringsnotatet kom proposisjonen til Stortinget: Prop. 149 L (2020-2021). Her erkjente Landbruks- og matdepartementet i punkt 4.2

«at rettskildebildet har vært noe uklart når det kommer til hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Forslaget om et nytt unntak fra forbudet i forbindelse med jakt på villsvin gjør det aktuelt å avklare hva som etter viltloven skal anses som kunstig lys. Departementet har også merket seg at mange høringsinstanser har etterlyst en tydeliggjøring av hva som er kunstig lys også i andre sammenhenger. Departementet vil derfor knytte noen kommentarer til begrepet kunstig lys i jaktøyemed.»

Det fremgikk videre at departementet

«mener at begrepet kunstig lys må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Departementet legger til grunn at kunstig lys er lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra solen eller månen.

Kunstig lys kan være synlig lys i form av ildslys, for eksempel lys fra fakler og bål. Det kan være elektrisk lys, for eksempel lys fra lommelykt, hodelykt eller en  lommelyktlignende lyskaster som monteres på våpenet. Det omfatter også lys som stammer fra en kjemisk reaksjon, for eksempel lysstaver eller lignende.

Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed».

Ulike typer «rødpunktsikter», elektroniske avstandsmålere og rene optiske hjelpemidler omfattes ikke av forbudet. Med rødpunktsikter menes her sikter som har et opplyst retikkel i form av et kors eller punkt (vanligvis rødt eller grønt) i sentrum av siktet. Slike opplyste retikler bidrar til økt synlighet for siktepunktet mot viltet generelt, og i dårlig lys spesielt.

Lys fra bebyggelse, lys fra gatelykter ved veier eller lignende omfattes heller ikke av forbudet mot bruk av kunstig lys. Dette er forhold som jegeren ikke kan påvirke, og slikt lys er heller ikke satt opp i forbindelse med jakten eller med jakt som formål.»

I proposisjonen trakk altså departementet forslaget om en ny lovbestemmelse (§ 20a) med den særegne definisjonen av «kunstig lys», slik det fremgikk av høringsnotatet.

Derimot inntok de det samme synet i proposisjonen, og begrunnet dette slik:

«Fordi departementet nå fremmer et mer begrenset forslag til lovendring enn forslaget som ble sendt på høring, foreslår departementet i denne omgang ikke å ta inn en konkret definisjon av begrepet kunstig lys i loven.»

Dette er lite klargjørende og uheldig lovgivningsarbeid.

3.6.2. Innstillingen fra næringskomiteen om endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin) – Innst. 604 L (2020–2021)

Da Prop. 149 L (2020-2021) ble behandlet av næringskomiteen registrerte komiteen, se Innst. 604 L (2020–2021) punkt 2, at

«departementet foretar en tolking av begrepet «kunstig lys» i stedet for å fremme forslag til en konkret definisjon av dette begrepet i viltloven. Komiteen registrerer at departementet erkjenner at det eksisterer uklarheter når det gjelder hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot viltlovens forbud mot bruk av kunstig lys, og slutter seg til at det kan være krevende å foreta slike vurderinger. Komiteen mener derfor at det må gjøres en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven. En slik utredning bør blant annet se nærmere på følgende: 
- Avgrensning mellom håndholdte enheter og våpenmonterte enheter.
- Om det er i strid med intensjonen i viltloven å forby digitale enheter til observasjon og videopptak hele døgnet, som håndholdte enheter, basert på om utstyret potensielt kan brukes i dårlig lys.»

På denne bakgrunnen fremmet komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.»

Komiteen ga også uttrykk for at den var

«bekymret for at den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Det vil være snakk om en ikke tilsiktet innsnevring av adgangen for enkelte arter. Et eksempel på dette er at det gjennom proposisjonen (forarbeider) innsnevres hva som menes med kunstig lys. Komiteen mener dette er spørsmål som naturlig hører hjemme i revisjonen av loven.»

Komiteen understreket videre at«den foreslåtte endringen kun skal gjelde jakt på villsvin». For øvrig i tråd med overskriften både til proposisjonen og innstillingen. Stortinget sluttet seg til dette.

3.6.3. Oppsummering av forarbeidene

Etter dette er det etter mitt syn klart at lovgiver, altså Stortinget etter Grunnloven § 75, ikke stilte seg bak departementets tolking av kunstig lys i proposisjonen. Lovgiver ønsket derimot «en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven».

3.7. Formåls- og reelle hensyn Jeg kan heller ikke se at det foreligger formåls- eller reelle hensyn som tilsier at slik bruk av termisk kikkert burde vært forbudt. Heller ikke Miljødirektoratet eller departementene har heller pekt noen reelle eller gode grunner for at det burde være et slikt forbud. De har nøyd seg med å postulere at forbudet mot kunstig lys også rammer termisk utstyr. Heller ikke formålet bak viltlovens forbud tilsier en slik utvidet forståelse.

3.8. Nærmere om Landbruks- og matdepartementets brev

3.8.1. Verken departementet eller direktoratet kan bestemme hva som er gjeldende rett

I departementets brev heter det at departementet i proposisjonen punkt 2.2 har gjort rede for gjeldende rett. I denne forbindelsen er det verdt å merke seg at utlegningen her av gjeldende rett ikke er i tråd med alminnelig anerkjent juridisk metode. Når det gjelder tolkingen av «kunstig lys» er det mer dekkende å si at punktet inneholder «en omtale av […] 9 forvaltningens forståelse av innholdet av begrepet kunstig lys.» Videre er det dekkende at proposisjonen «bygger på lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn over lang tid, og omtalen av gjeldende rett innebærer således ingen materielle endringer».

Til dette er det verdt å merke seg at proposisjonen da bygger på den uholdbare lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn over lang tid. Dermed innebærer det også «materielle endringer», dersom dette skulle vært lagt til grunn som ny lov.

Det er imidlertid på det rene at verken Miljødirektoratet eller departementet har kompetanse til å bestemme hva som er gjeldende rett. Uttalelser fra forvaltningen har derfor ikke noen selvstendig rettsnormerende kraft, se for eksempel Høyesteretts dom HR2017-2248-A avsnitt 32.

Dersom slike uttalelser har dannet grunnlag for en fast praksis, ville en slik praksis kunne hatt en selvstendig rettsnormerende kraft. Det er imidlertid ikke tilfellet her, da man ikke står overfor noen slik praksis. Direktoratets gjentatte postuleringer, som ikke har grunnlag i primære rettskilder, er altså ingen slik praksis. Både direktoratets og departementets syn er derfor uten rettslig relevans for å fastlegge gjeldende rett.

3.8.2. Proposisjonen «gir klare rammer for hva som er gjeldende rett»

Når departementet uttaler «at proposisjonen gir klare rammer for hva som er gjeldende rett knyttet til forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed», så avslører det en manglende forståelse for hva som følger av kravet til lov som hjemmel for straff, jf. punkt 3.9 nedenfor. Etter Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 7, kreves det at en straffbar handling skal være beskrevet i allment tilgjengelige rettsregler på en slik måte at borgerne kan forutberegne sin rettsstilling. Lovforarbeider er uansett ikke lov. I tillegg kommer det i denne saken at lovgiver til overmål tok avstand fra departementets uttalelser, og ba om en utredning for å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i forbindelse med det pågående arbeidet med revisjonen av viltloven.

3.8.3. Endringen av gjeldende rett

Om næringskomiteens uttalelser under punkt 2 i lnnst. 604 L (2020-2021), mener departementet «at uttalelsene ikke kan tas til inntekt for en endring av forståelsen av gjeldende rett slik gjeldende rett er omtalt i proposisjonen.» Det er jeg enig i. I den grad proposisjonen gjengir gjeldende rett, så endrer naturligvis ikke næringskomiteens uttalelser noe. Gjeldende rett endres ved lovvedtak.

Avslutningsvis i sitt brev vil departementet

«oppsummere med at proposisjonens omtale av forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed, samt forvaltningens forståelse av innholdet av begrepet kunstig lys, innebærer en videreføring av gjeldende rett og den lovforståelsen som forvaltningen har lagt til grunn over en lang periode. Departementet mener næringskomiteens merknader ikke endrer dette utgangspunktet for gjeldende rett, men komiteens 10 merknader gir imidlertid signaler på hva som bør utredes nærmere i forbindelse med det pågående lovarbeidet.»

Poenget er imidlertid at det er departementet som forsøker å endre gjeldende rett, og da ved å tolke «kunstig lys» på en måte rettskildene ikke gir grunnlag for. Komiteen tar uttrykkelig avstand fra dette, jf. punkt 3.6.2 ovenfor.

Departementets brev, og syn på rettstilstanden, blir dermed påfallende og lite lojal overfor lovgiversignalene. Videre er det uholdbare synet på gjeldende rett, som Miljødirektoratet «bes videreformidle», direkte misvisende overfor borgerne.

I denne forbindelsen kan det også nevnes at Miljødirektoratet, etter hva jeg har fått opplyst, nylig skal ha politianmeldt bruk av termisk sikte under hjorte- og revejakt.

3.9. Lovkravet i strafferetten

Etter Grunnloven § 96 første ledd kan ingen straffes «uten etter lov». Særlig sammenholdt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 7, kreves det at en straffbar handling skal være beskrevet i allment tilgjengelige rettsregler på en slik måte at borgerne kan forutberegne sin rettsstilling. Høyesterett har også skjerpet dette kravet betydelig det siste tiåret. Etter den innskjerping av lovkravet som har funnet sted siden 2009, kan lovforarbeider og reelle hensyn uansett bare brukes som grunnlag for presiserende eller innskrenkende tolkning av straffebestemmelser.

4. Konklusjon

En termisk kikkert eller kikkertsikte innebærer ikke bruk av «kunstig lys». Bruk av slikt utstyr rammes derfor ikke av forbudet i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum, og er dermed ikke ulovlig å bruke på jakt etter gjeldende rett.

* * *

Dersom det er uklarheter eller behov for ytterligere opplysninger, er det naturligvis bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen

ZENIT ADVOKATER AS

Signert Pål S Jensen, ADVOKAT MNA