Ravner er meget kloke og oppmerksomme fugler. En jeger trenger en usannsynlig evne for å lure denne arten, derfor er god kamuflasje viktig. Dessuten er det av fordel å vite i hvilke trær fuglen sover. På kveldstid bør man finne ly, helst i et skogsholt ellet tett buskas, i nærheten av treet og slå til i morgentimene, da ravnene flyr mot kråkens beiteområder.
I over 40 år har det vært et viktig sak for meg å eie en nogenlunde kråkelokk. De fleste kråkelokkene klarer så vidt å lage lyden til en kornkråke, men det røffe skriket til den utspekulerte ravnen klarer de ikke å imitere.

Det vanlige kråkeskriket som du kan etterligne med lokken lages på følgende måte: ta lokken i munnen, og hold igjen åpningen på den korte slangen med hule, halvåpne hender. Mens du blåser inn i slanger, åpner du hånden slik at følgende lyd oppstår- grååhaa-grååhaa [groohaa]. Det er ganske lett å imitere advarselsropet, for eksempel hvis en kråke ser en rev eller katt lager de lyden- kra, kra, kra.

For over 40 år siden sa min læremester til meg: ”Hør etter, de skriker- Kaaaaarl, kaaaaarl”.

Tydningen av de forskjellige ropene er en vitenskap i seg selv. Er det et samlende rop eller et partner-rop? Er det et rop som holder rivalene unna på våren, eller er det et kamprop?

Et standardrop finnes ikke. Jeg har vært på dyrestemme-museet i Berlin. Der ble over 200 forskjellige eksempler på revelyder vist, og da kan man bare tenke seg hvor lite vi vet om dyrespråkene.

Med en gang du tar lokken i hånden kommer du til å tenke bevisst på i hvilke situasjoner du hører de naturlige ropene, og du kommer til å lagre dem. Det beste er hvis du alltid har lokken med deg og at du prøver å etterligne ropene. Du kommer til å merke at du ved noen rop kommer til å holde hendene på en annen måte. For eksempel at du holder hånden igjen mens du blåser inn, for så å lukke den igjen.